Lider Norge av prognosesyken?

Vi har blitt veldig glade i langsiktige prognoser som grunnlag for beslutninger, men løsningene som foreslås er ofte kortsiktige.

Vi legger ned skoler, fordi prognosene spår færre barn.

Vi avvikler lokale tilbud, på bakgrunn av stigende fraflytting i distriktene.

Vi tar i mot færre flyktninger, fordi det går dårlig med integreringen.

Vi investerer ikke i voksenopplæringen, fordi deltakertallene er ustabile.

Og vi kutter timeantallet i norskopplæringen, fordi for få innvandrere er ute i jobb.

Prognoser en gå engangs bare det; prognoser.
Ønsker vi å endre dem må vi også ta tak i årsakene til at prognosene er som de er📢

Hvorfor føder vi færre barn?
Hvorfor flytter folk fra distriktene?
Hvorfor er integreringen utfordrende?
Og hvorfor står mange innvandrere utenfor arbeidslivet?

Stiller vi disse spørsmålene vil vi også raskt se at de kortsiktige løsningene sjeldent er løsninger, men tvert i mot opprettholder prognosene.

For ved å legge ned skoler blir det heller ikke enklere å få flere barn.

Legger vi ned de få tilbudene som finnes i distriktene blir ikke folk værende.

Dersom voksenopplæringen mangler ressurser og midler vil ikke opplæringstilbudet kunne være med på å skape gode forutsetninger for integrering gjennom helhetlig opplæring og når språkopplæringen kortes ned vil flere risikere å falle ut av arbeidslivet etter kort tid pga ufullstendig kompetanse.

Dersom vi ønsker at langsiktige prognoser skal være nyttige verktøy når avgjørelser skal taes, må vi også tenke langsiktige løsninger.

For voksenopplæringen innebærer dette å gi deltakerne nok tid i opplæringen, å gi lærerne ressurser og materiell til undervisningen og å gi ledere i voksenopplæringen tilgang til relevant kompetanseutvikling for sine ansatte. Det handler også om å skape et felles nasjonalt nettverk for voksenopplæringen, med rom for erfaringsdeling og utveksling på tvers av kommuner og å skape en felles retning for feltet utover at vi deler læreplan og lovverk og det handler om kommuneøkonomi.

Kommuneøkonomien kan ikke Språknøkler løse alene, men alle de andre langsiktige tiltakene er noe Språknøkler jobber med hver eneste dag. Gjennom å gi lærere tilpasset materiell til sin undervisning, samarbeide med team, skoler og regioner om faglig kompetanseutvikling og gjennom å skape en mer bærekraftig retning for fremtidens voksenopplæring og samle feltet gjennom konseptet verdibasert voksenopplæring.

Hvis du er enig i at det er på tide å tenke mer langsiktig og helhetlig rundt voksenopplæringen må du gjerne dele dette blogginnlegget, følge Språknøkler slik at flere får høre om det og generelt starte samtaler om voksenopplæring og hva vi som skoleslag faktisk står i og trenger – slik at samtalene når ut av lærerværelset og kan skape reelle endringer for deltakerne våre.

Og husk at Språknøkler er her dersom det føles for overveldende eller skummelt å ta diskusjonen alene; Språknøkler snakker på hele voksenopplæringens vegne! 💪🏽