Hvem er verdibasert voksenopplæring for?

Alle deltakere nyter godt av verdibasert voksenopplæring, men det er spesielt én deltakergruppe som vil kunne oppnå mye mer gjennom en verdibasert tilnærming til opplæringen; og det er gruppen med deltakere som har lite eller ingen skolegang fra før.

En gruppe det snakkes lite om, satses lite på og som i den offentlige debatten egentlig kun nevnes når det er snakk om lave sysselsettingstall. For hva er det som holder disse deltakerne utenfor arbeidslivet? Hva er det de trenger for å få innpass som arbeidstaker i Norge?

Jo, det er en endring i vårt verdisyn knyttet til opplæringens varighet, innhold og formål, hva som er målet i integreringsprosesser og hva vi ønsker for det enkelte individ som kommer til Norge.

For det disse deltakerne trenger mer enn noe annet er anerkjennelse av deres behov for ekstra støtte i opplæringen og i arbeidssituasjonen og i behovet for mer tid. Det tar tid å lære seg et språk, det tar tid å lære seg arbeidslivsferdigheter, det tar tid å bli trygg når du skal lære å lese og skrive for alle første gang på et språk du ikke mestrer og det tar tid å finne frem sine ressurser og styrker og føle at man har en tilhørighet i klassen man går i, i lokalmiljøet, i et nytt land og i et nytt arbeidsmarked.

Dersom opplæringen av disse deltakerne baserer seg på trygghet, tilhørighet og anerkjennelse vil vi på sikt få flere robuste samfunnsborgere, med økt livskvalitet, som også vil mestre flere utfordringer i egen hverdag – og kanskje også arbeidsliv.

Men det må starte med våre forventninger og hvilke verdier vi legger til grunn for hvordan vi møter deltakerne i voksenopplæringen og i integreringsprosessen.

Å møte denne deltakergruppa (og alle andre deltakere for øvrig) med forventninger om effektivisering, ansvar for egen læring, høyest mulig målbare resultater og raskest mulig ut i jobb er et valg som biter samfunnet vårt i halen på sikt. En lite bærekraftig løsning som vil føre til reproduksjon av sosiale forskjeller, lavere sosial bærekraft og ikke minst en sosial urettferdighet. De som har fått minst før, skal få minst også her.

Hvem taper på dette?

Deltakeren selv som vil kunne oppleve å ikke mestre livet i Norge, følelsen av avmakt og umyndiggjøring vil kunne smitte over på egne barn og neste generasjon, de vil delta mindre i lokalmiljøet og stå utenfor arbeidslivet. Alle taper på et slikt verdivalg.

Men det koster noe å ta valget om å gjøre en strukturell endring. Det koster tid og det koster ressurser, som vi vet politikerne er motvillig til å gi ut. Det betyr at vi som jobber på voksenopplæringsfeltet i starten må ta saken i egne hender og være endringen vi ønsker å se.

Heldigvis kan alle jobbe verdibasert innenfor dagens rammer og det gir håp om at enda flere deltakere kan bli møtt med trygghet, tilhørighet og anerkjennelse i fremtiden – et ønske som allerede liggers sterkt i lærerne som underviser i voksenopplæringen i dag:

Vil du lese mer om Språknøklers arbeid med verdibasert voksenopplæring?

Trykk her: https://spraknokler.mykajabi.com/verdibasert-vo-introduksjon